Pilotprosjekt
Hvem-er-jeg? i folkebiblioteket
Varighet: Tre år
Forslag fra Arendal Bibliotek og Kidlink

1. Teste en modell for bredere bruk av folkebibliotekets tilbud til barn og unge ved hjelp av Hvem-er-jeg?, støttet av IKT.
   1. For å nå flere yngre brukere.
   2. For å befeste folkebiblioteket som møteplass, kulturelt og sosialt opplevelsessenter i det flerkulturelle samfunnet.
      • for barn individuelt
      • for barn sammen med foreldre
      • for barn i samarbeide med eldre
2. Utdype relaterte modeller for samarbeide mellom virksomheter/etater innen kulturområdet (bibliotek, museum, arkiv), samt på tvers av områdegrenser (sosialsektoren)

Hvem-er-jeg?

Flerspråklig utdannelsesprogram som lar grupper av unge diskutere grunnleggende spørsmål om livet for å lede dem til kunnskap om dem selv, deres sted, rettigheter, venner, familier og røtter.
Programmet har av 389 valgfrie spørsmål og 244 valgfrie aktiviteter fordelt på seks moduler, men ingen svar eller fasit. Følgende spørsmål er fra leksjonen "Å løse konflikter":

1. Hva fører til krangel mellom folk? Er misforståelser en viktig årsak til problemer?
2. Hva velger du om vennene du er sammen med ønsker noe du ikke vil være med på? Å gjøre som vennene vil, eller gjøre "ting" på din måte?
3. Hvilken side velger du om det er en konflikt mellom dine venner og din familie? Hvorfor velger du slik?
4. Hvordan løser du uenigheter? Forsøker du å unngå folk du er uenig med? Kan det hjelpe å lytte nøye etter hva den andre personen egentlig ønsker og har bruk for?

Programmet kan bidra som et virkemiddel mot mobbing, vold, rasisme, fraværenhet, skulk, sløvhet, ukonsentrerthet, depresjoner, løgner, følelsesmessige problemer, avtalebrudd, uregelmessige vaner, kriminalitet, trassreaksjoner, grensebrudd.

Folkebiblioteksmodellen

En gruppe på 10-15 barn i 10-14 års alderen møter en til to ganger per uke over åtte måneder. To timer hver gang. Fortinnsvis på ettermiddag/kveld. Har gruppen barn med forskjellig kulturell bakgrunn vil deltakerne kunne få en rikere erfaring.

Barna forplikter seg til å delta i åtte til ti uker, avhengig av den enkelte moduls varighet. Når et barn går ut av gruppen, blir et annet invitert inn i barnets sted.

Møtene koordineres til å begynne med av en ansatt i biblioteket. En eldre person rekrutteres som frivillig hjelper. Vedkommende vil senere bli søkt rekruttert som koordinator for gruppen. Interesserte foreldre og studenter innenfor relevante disipliner kan bli inviteres inn som hjelpere om de unge ønsker det. Antall voksne hjelpere er begrenset til 4 personer.

Det må være tilstrekkelige mange eksterne koordinatorer for å sikre kontinuitet!

En eldre person?

• Dyrbar kunnskap er lagret i våre eldres hoder. Mange eldre er "gående skattkamre" av historie, folkeminne, kunst og musikk i ferd med å forsvinne. Samfunnet må bevare denne kunnskapen og deling med vår neste generasjon må organiseres.
• Vi har en situasjon hvor de unge behersker en kunnskap om trenges av voksne i almenhet og av eldre spesielt. Overføring av kunnskap "den andre veien" - formidlet gjennom barns spontanitet fremfor av voksne lærere. Interessant og morsomt.
• Fostre nytt sosialt samspill mellom barn og eldre. De eldre fungerer ikke bare som mottakere av teknologiske kunnskaper de unge mestrer, men bidrar med sin brede kunnskap og erfaring til sine unge lærere.

Gruppen møtes i ulike rom på biblioteket. De kan også møtes andre steder, feks på et fylkesarkiv eller et museum, når det passer naturlig inn.

Den mobile gruppens "hjem" er en permanent utstilling i biblioteket. Barna dekorerer den i felleskap med bidrag fra og til Hvem-er-jeg?-programmet: selvpresentasjoner, tekstbidrag, tegninger, utskrifter av websider gruppen har begått, fotografier, gjenstander, et kart med fargede tråder til de steder i verden hvor gruppen har hatt kontakt.

Dekorasjonene tjener som "undervisningsmateriell" både for nåværende og fremtidige deltakere. De visualiserer en kommunikasjonsprosess som kan være vanskelig å forstå ved bare å stirre på en dataskjerm. Dekorasjonene bør henges opp i barnas "ånd": uregelmessig, bugnende, fargerikt, vennlig og kreativt fremfor oppheng med "tellekanter", ordentlig, ryddig.

Første møte i hver modul Modulen starter med at koordinatoren introduserer Hvem-er-jeg? og dets mål til gruppen: Hvem-er-jeg? trener barn og unge i kunsten å få jevnaldrende venner og vokse opp i dagens samfunn. Du vil forberede deg på møter med nye venner ved å forberede gode svar på spørsmål andre ofte stiller. Du vil diskutere svarene med jevnaldrende på internett. Du vil bruke internettmøtene for å trene deg i kunsten å møte andre, bli akseptert eller avvist. (Bakgrunnsnotater.) Koordinatoren gir en oversikt over Hvem-er-jeg?, innholdet i den modulen som nå begynner for nordlige halvkule (se kalender), hvordan samarbeidet i gruppen er tenkt organisert og understreker at: Hvem-er-jeg? er deres program. Dette er ikke som på skolen eller hjemme, hvor en voksen kanskje forsøker å styre deg i en retning de ønsker. Her er det i hovedsak du som har kontrollen. Min rolle som koordinator er å passe klokka, besvare spørsmål og generelt å hjelpe med å løse praktiske problemer som måtte dukke opp. Mine hjelpere har tilsvarende funksjoner. Etterfølgende dagsorden Alle tilstede presenterer seg for gruppen Om en av hjelperne er i familie med ett av barna i gruppen, bes barna å godkjenne dette. Sier de nei, fordi de synes det er for nært, må hjelperen ut av gruppen. Barna velger hvilket av tilgjengelige språk de ønsker å delta på i sin kommunikasjon via internett. Det er ikke noe i veien for at et spansktalende barn kan delta på spansk, mens resten deltar på norsk eller engelsk. Kontakt med flere enn ett språkområde kan gi gruppen en rikere erfaring og barna det gjelder "status" i gruppen. Barna diskuterer og beslutter regler for hvordan gruppearbeidet skal gjennomføres (personlig adferd, andre regler for samarbeidet). Koordinatoren gjennomgår det foreslåtte innholdet i modulens første leksjon. (Klikk her for første leksjon i den første modulen.) Barna velger i fellesskap hvilke spørsmål og/eller aktiviteter de ønsker å arbeide med neste gang, og tidspunktet for neste møte. (De voksne deltar ikke i beslutningen!) Barna deles i grupper: De som ikke har vært med i programmet før Må få en epostadresse, om de ikke allerede har det. På hotmail.com eller et annet egnet sted. De som ikke har besvart Kidlinks fire spørsmål får i oppdrag å besvare disse og sende dem inn. Gjelder også i første modul selv om det formelt sett ikke er nødvendig. Innsending av de fire svarene gir dem brukernavn og passord for bruk av interaktive tjenester. Når de er ferdige kan de fortsette med pkt. 2. Når sistemann er ferdig, begynner gruppen på pkt. 8. De som har vært med i tidligere moduler går til terminaler i biblioteket for å gjøre seg kjent med tidligere innsendte elevbidrag på ønskede språk (inkludert meldinger sendt inn til relevante epostlister for deltakende barn), KidSpace, Kidlinks informasjon for barn. De samarbeider slik at de som er mindre kjent med data og internett også får utbytte av aktiviteten. Er det tid til overs, begynner diskusjonen av valgte spørsmål og/eller arbeidet med valgte aktiviteter.

Etterfølgende møter i hver modul
Dagsorden

Time 1 1 De unge diskuterer de valgte spørsmålene/arbeider med oppgavene. Dette skjer ansikt-til-ansikt uten bruk av data, med mindre det er ønske om å lage datakunst eller foreta søk på weben. Resultatet av diskusjonen summeres opp, på en tavle, et stykke papir eller på annen måte. Resultater av arbeidsaktiviteter samles sammen. De voksne er tilgjengelig for å besvare spørsmål og bistå med råd. De kan få i oppgave å dokumentere konklusjoner, feks på en tavle, summere opp hvor langt diskusjonen er kommet etter en stund. En voksen kan velges til ordstyrer (om de unge vil). Time 2 2 Konklusjoner og arbeidsresultater publiseres på internett slik at de andre i Hvem-er-jeg? kan se det, komme med spørsmål og kommentarer. Utskrifter av bidragene henges opp i utstillingsområdet. Det enkleste er å sende konklusjonene til valgte språks ungdomskonferanser, som Kidcafe-norsk.. Sjansen for å få tilbakemeldinger kan økes ved å supplere med egenproduserte websider, osv. Er det et barn som vet hvordan websider lages, er dette alltid en morsom aktivitet som motiverer gruppen. KidSpace er et interessant alternative, som kanskje fungerer bedre for flertallet i gruppen. Uansett må det også sendes epostmeldinger til ungdomskonferansen. Er det publisert websider må gruppen for eksempel fortelle de andre deltakerne hvor den finnes. Merk: De voksne skal ikke lage websider for deltakerne! 3 Programmets foreslåtte ressurser sammenlignes med de ressursene gruppen har brukt. Forslag på nye ressurser sendes inn. 4 Kommentarer, spørsmål og innspill fra jevnaldrende andre steder hentes og behandles. (Gruppelederen kan eventuelt ha skrevet dem ut på papir før møtet for å spare tid, evt. også hengt dem opp.) Om ingen reaksjon mottas blir den manglende responsen et hovedtema. Gruppen diskuterer hvordan sjansen for reaksjoner kan økes og tar de grep den mener er nødvendige. Hvorfor tror dere vi ikke fikk noen svar? Har det noe å gjøre med hvordan vi skrev eller laget vårt innlegg? osv. Dette er en unik sjanse til å diskutere hva som skjer når vi ikke lykkes i å få kontakt med noen vi ønsker kontakt med - uten at enkeltindivider behøver å føle seg såret... Mottatt reaksjon diskuteres i gruppen og kan føre til ulike former for tilbakespill (motargumenter, spørsmål, nye websider, osv.) 5 Barna diskuterer og beslutter hvilke spørsmål de skal ta for seg neste gang. Det gir dem som ønsker en anledning til å møte mer forberedt. Om gruppen synes dagens temaer var spesielt viktig, kan de beslutte fordypning. Eksempel: Hvem-er-jeg? kun tre spørsmål om narkotikamisbruk. Gruppen kan beslutte at de bør bruke en dag ekstra på temaet, med en ekstern innleder og evt bruk av andre programmer eller tilbud som går dypere. De avtaler møtested og møtetidspunkt. Barna kan utfordres til å "forske" på bibliotekets terminaler og i trykt materiale for å finne noe som kan berike neste møtes diskusjoner. De kan også utfordres til å lete etter ressurser i bibliotekets samlinger eller på nettet som kan brukes for å forklare, rettferdiggjøre, underbygge.

Pilotprosjektets tidsplan

År 1 Første halvår: Planlegging. Forarbeide. Opplæring av koordinator Aktiviteten begrenses til Arendal bibliotek Eksterne inviteres til å overta som koordinator, slik at den biblioteksansatte kan frigjøres til andre oppgaver. Motivasjonsplaner for eksterne koordinatorer for å bringe dem "over kneika", skape en "kritisk masse" av ungdomsbidrag og få publisert rapporter om koordinatorenes praktiske erfaringer. Utvikling av læremidler og støtteressurser for bibliotekspersonell som ønsker å bli med i år 2 Ved slutten av perioden begynner arbeidet med å få to andre biblioteker med neste år. Forslag: et i nord (Kautokeino), ett i en storby (Oslo?). År 2 Delevaluering etter gjennomføring av en full programsyklus. Aktivitet parallellt i tre biblioteker Arendal bibliotek utvider til to grupper. De andre bibliotekene starter med en gruppe hver. Opplæring av koordinatorer Motivasjonsplaner for å fremme kommunikasjon, samarbeide mellom deltakende biblioteker, bred dokumentasjon av praktiske erfaringer, produksjon av "læremidler". Søke samarbeide med lokale skoler og evt andre grupper som arbeider med og for unge med biblioteket som støtteressurs (utvidet arena). År 3 Arendal bibliotek utvider til tre grupper. De andre bibliotekene har to grupper hver. Evaluering. Tracer-studie for å måle effekten av programmet på de barna som er med. Rapport med anbefalinger Hva som kreves for vellykket gjennomføring i nasjonal skala: Kapasitet, tilgjengelig datautstyr og nett-tilkopling. Praktiske samarbeidsformer, arbeidets omfang, finansielle og praktiske detaljer, ambisjonsnivå, varighet, tekniske løsninger. Mulige samarbeidspartnere. Planer for fortsettelse i de tre første bibliotekene uten ytterligere finansiering? Metoder for bedre samarbeide med lærere/skoler

Bakgrunn